Anne Léger Skulpturelle komposisjoner

SKREVET AVINA GRAVEM JOHANSEN|PUBLISERT16 AUGUST 2018 |AKTUELT|

I Norge er man så opptatt av lys og farger. Det er ikke så rart i et land preget av mørketid, solnedganger og Nordlys. Men jeg er inne i en fase der jeg jobber med mørke nyanser. Eller rettere sagt,- jeg utforsker lyset i det mørke.

Dette forteller Anne Léger. I tidsrommet 16.08.–07.10.2018. er hun aktuell med skulpturer og skulpturelle smykker ved Galleri Format Oslo. Utstillingen bærer tittelen «Tilstede».

Anne er opprinnelig fra Frankrike. Hun kom til Norge i 1993 og har blitt her siden: – Jeg er kunstutdannet både fra Frankrike og fra Kunsthøgskolen i Oslo. I 10 år har jeg arbeidet med smykkekunst, i perioder underviser jeg også innen metallfag og emaljering.

Légers formspråk er variert. Hun utdyper:— Flere av mine tidlige smykkearbeider har sterke referanser til Art Nouveau, – rikelig med detaljer og naturreferanser. Men de senere årene har jeg beveget meg mer mot det abstrakte. Det som ikke er så visuelt opplagt. Store flater og komposisjoner bygget opp av geometriske grunnformer. Også dette med mørke fargenyanser. Jeg ser at arbeidene kan romme like mye selv om formspråket og fargeskalaen strammes og tones ned. Det oppstår nye utrykk. Dette er et veldig spennende felt å arbeide i!

Du stiller ut både smykkekunst og skulpturer. Kan du si noe om når et smykke går fra å være en assesoar til å bli kunst?

– Smykker er ofte et symbol, en arvegjenstand eller kanskje aller mest pynt. En diskret og praktisk gjenstand som bidrar til å bygge opp et antrekk, eller speiler noe bæreren av smykket ønsker å uttrykke. Når jeg jobber med smykkekunst komponerer jeg en skulptur med den egenskapen at den er mulig å bære på kroppen. Men holdningen til arbeidet er helt annerledes enn til et klassisk smykke. Smykkeskulpturen komponeres som et selvstendig verk, uten kommersielle hensyn. Til en viss grad er smykkekunsten tilpasset i størrelse og format, men ikke med en slik brukervennlighet som vanlige smykker har. En smykkeskulptur kan stilles ut på en vegg eller i et rom og være et kommuniserende objekt i seg selv, men har den fleksibiliteten at det i spesielle tilfeller kan vises ute i verden på en bevegelig ramme,- mennesket som bærer det.

En serie av dine nyeste arbeider har tittelen «Back to Dark». Hva ligger bak denne tittelen?

– I mine tidlige smykkeskulpturer jobbet jeg også med mørke fargetoner. Lavmælte dialoger mellom ulike nyanser. Så kom den epoken som jeg tenker handler om at jeg ble veldig preget av det typisk norske. Solnedgangene, fargene, de sterke kontrastene. Nå begynner jeg å lande i noe som minner om utgangspunktet igjen, derfor «Back to Dark».

Hva tenker du om ditt kunstneriske virke fremover?

– Jeg jobber alltid gjennom å reflektere eget liv i mine arbeider. Både eldre og kommende erfaringer vil speiles. Dette vil jeg fortsette med og jeg kjenner meg inspirert til å forske videre i ulike materialer, utforminger og komposisjoner.